28. juni 2012 nådde EDTchoir sitt aller første mål; reisen til USA og World Choir Games. Dette var en begivenhet både foreldre og korister hadde sett frem til i lang tid. Reisen til USA startet allerede under den første øvelsen koret hadde. Det tok ikke lang tid før koret fikk en god tone, og dirigentene kunne fort se at de hadde samlet kremen av ungdom fra Hamar og omegn. Koret lærte fort, men for og nå et slikt mål som å ta gull i World Choir Games, krevde det mange øvelser, konserter og mye pågangsmot og samarbeid mellom dirigentene og koret.
Før WCG braket løs i Cincinnati, var det tid for litt kos, shopping, sightseeing og sang i Chicago. Dagen etter ankomst ble vi møtt av en blid hamarsing Kari, som bodde i Chicago. Hun tok oss med på busstur gjennom byen og viste oss mye av hva Chicago hadde å by på. Koret var i Willis Tower, med blandede meninger om dette. Willis Tower er høyt, og når du er på toppen har du mulighet til å gå ut på en plattform med gulv og vegger av glass hvor du får følelsen av å stå på ingenting med hele Chicago under dine føtter. En skrekkblandet fryd altså. Under en dag med shopping og sightseeing i sentrum, fikk koret et innfall om å synge under noe kalt ”The Bean”. ”The Bean” er en sølvfarget skulptur i Millenium Park, formet som en bønne og som det er mulig å gå under. Under denne ”bønnen” var det fantastisk akustikk, og publikum samlet seg rundt og klappet og knipset bilder. Deretter ble koret jagd vekk av politiet, som trodde koret skulle ha penger fra tilfeldig forbipasserende som hørte vakker sang. Koret ville bare ha det gøy!
Under besøket i Chicago, fikk koret mulighet til å holde konsert under en gudstjeneste i Den norske minnekirken i Logan Square, Chicago. Kirken er den eneste som er igjen av flere hundre norske kirker i Chicago området. Mange norsk-amerikanere hadde kjørt i flere timer for å høre på koret vårt. Konserten i Minnekirken var varm, men veldig fin med blant annet An Irish Blessing, Bridge Over Troubled Water og We Will Rock You. Koret klarte å holde roen og tonene, selv om temperaturen var alt for høy og det var hetebølge disse dagene i Midtvesten. Den andre konserten var i baptistkirken First Church of Deliverance i South Side, Chicago. Konserten i gospelkirken med et fargerikt gospelkor var en opplevelse helt utenom det vanlige. En gudstjeneste i en amerikansk gospelkirke er langt unna en tradisjonell norsk gudstjeneste. Sangen går konstant under gudstjenesten og alle som har møtt opp roper ”Praise the Lord”, ”Thank you God” i munnen på hverandre. Gospelkoret sang fantastisk og hadde bevegelser ingen hadde sett maken til. Da det var EDTchoirs tur til å synge, var gospelkoret med og klappet og smilte og sang med. Det samme gjaldt resten av salen. En helt fantastisk opplevelse for oss alle.
Den siste konserten på USA-turen, var en utendørs konsert i Kentucky rett utenfor Cincinnati, med Kentucky Symphony Orchestra. Utendørsamfiet var fylt opp med flere enn tusen musikkinteresserte mennesker med campingstoler og sitteunderlag på gresset foran scenen. Tv trailere var også tilstede og sendte direkte fra konserten på den lokale tv-stasjonen. Koret fikk stående applaus også etter denne opptredenen, og vi kunne sovne med et smil om munnen.
Koret deltok i to klasser; Pop & Rock og Klassisk musikk i WCG, OL for kor. I den klassiske gruppen var en av sangene koret skulle synge: ”Ave Maris Stella”. Denne sangen er skrevet av Ivo Antognini, og under oppholdet i USA kom selveste Antognini og instruerte koret for å få sangen best mulig. Dette var noe alle satte stor pris på.
Øvingene før de to konkurransene var intense, og det var mye følelser blant kormedlemmene som fikk utløp etter endt opptredener i konkurransene. Minuttene før konkurransene var evig lange og sommerfuglene i magen ble veldig tydelige og konsentrasjonen var ikke på plass før koret entret scenen. Men når det først var i gang, var det fantastisk. En flott opplevelse og nydelig sang.
Det var et spent kor samlet under premieutdelingen. De forskjellige klassene ble lest opp og det var mange klasser å velge i, dermed mye venting for det norske koret. Når dommerne kom til EDTchoirs klasser, satt hele koret og holdt hverandres hender og fulgte spent med. Det norske flagget var så klart til stede. Poengene ble lest opp fra bunnen og oppover, og kormedlemmenes smil ble bredere og bredere jo høyere poengsummen ble. En 3. plass i den Klassiske klassen og en 2. plass i Pop & Rock fikk frem tårer, hyl og latter hos både kormedlemmer, foreldre og dirigenter. Dette var de to gullmedaljene koret hadde hatt som mål hele veien. Å oppleve en slik drøm og se at et slikt mål går i oppfyllelse, er ikke noe man opplever hver dag. Kor, dirigenter og foreldre var i ekstase og det var en fantastisk avslutning på en fantastisk tur.
USA-turen gjorde samholdet i koret mye bedre selv om koret hadde både opp- og nedturer, men slikt er vanskelig å unngå når man er mange mennesker tett på hverandre over en lengre periode. Etter endt tur var koret mer sammensveiset enn noen gang, og det var en trist gjeng som tok farvel på Gardermoen etter vår uforglemmelige USA reise.